Social dining - en kulturell reise

Publisert: 17. Mars 2022
“Food must not only be good to eat, but also good to think.” Claude Lévi-Strauss

Et måltid er, og har alltid vært, et samlingspunkt. Noe som strekker seg ut over det grunnleggende næringsbehovet, og over i et sosialt behov for fellesskap. En grunnleggende del av vår kultur, som utvikler seg sammen med samfunnet som helhet. Hvordan startet det, og hvor er vi på vei?

Visste du at å dele et måltid sammen utenfor hjemmet, daterer helt tilbake til det gamle egypt, ca 600 år f.Kr? Datidens restaurant serverte bare én rett, bestående av gryn, fuglekjøtt og løk. Senere er fenomenet registrert i både det gamle Hellas, og den fjerne Østen, før trenden sprang opp i storbyer som London, Paris og ellers i Europa på 1100-tallet.

Se Bergen Spiser menytilbud her

På 1200-tallet ble det populært med vertshus og tavernaer, og drikkekulturen ble en del av matopplevelsen. Det er her vi begynner å se tegn til måltid som et samlingspunkt. Mat blir en del av det større kulturelle bildet, og et sosialt verktøy til bruk i politiske, så vel som private samlinger. Dette følges opp av etableringen av kaffehus lengre utover i millenniet.

Videre gjennom modernisering, industriell revolusjon, verdenskriger, suffragetter og teknologiske fremskritt, som hver har bragt sitt til våre middagsvaner, kommer vi til dags dato. På vei ut av en pandemi som satte en stopper for sosialt samvær, og tørstende etter middager med vennegjengen, felles lunch med jobben, eller bare en enslig kaffe med utsikt over byens yrende folkeliv.

Pandemien bidro til at konseptet Social Dining tok nye vendinger, og innovative løsninger ble utarbeidet, både for å holde liv i restaurantnæringen, men også for å møte det sterke sosiale behovet som ble revet bort. Nå, i etterdønningene gjenstår det å se hvilke løsninger som vedvarer, og hvilke som igjen forsvinner.

@bergenspiser på instagram