Bergen - fra tavernaer til økologisk og kortreist mat

Publisert: 4. Januar 2020

Bergen – byen som ble bygget opp på tørrfiskhandel – har lange mattradisjoner.

Restauranter og kafeer, slik vi har det nå, fantes ikke i Bergen før etter midten av 1800-tallet. Byen har imidlertid opp gjennom tidene hatt mange skjenkesteder. Det første spisestedet etter mer moderne begreper var Børscafeen, som åpnet i Børsens kjelleretasje på Vågsallmenningen i begynnelsen av 1860-årene. 

Se festivalmenyen under Bergen Spiser 2020 - klikk her

I middelalderen hadde husfaste menn i byen rett til å brygge- og skjenke øl, og i senmiddelalderen blir det ved kongelig forordning opprettet såkalte tafernis-hus, spesielt beregnet på tilreisende. 

Overfall og drap var vanlig ved øltappene. Myndighetene bestemte derfor i 1563 at antallet skjenkesteder skulle innskrenkes. Små vertshus i Marken, på Nøstet og ved Erkebispegården ble nedlagt, «løs aktige kvinner» ble nektet rett til å drive utskjenking, og alkoholservering skulle opphøre kl. 23 om kvelden. Antallet skjenkesteder var imidlertid vokst til 400, før bybrannen i 1623 halverte det. 

MADAM FELLE
Mange skjenkesteder ble drevet av kvinner. Mest kjent for ettertiden er Madam Felle som drev utskjenking i Sandviksveien 21. Yrket var meget respektabelt. Skjenkestedet ble drevet av to Madam Felle.

Fra slutten av 1800-tallet kom det til en ny type mer elegante skjenkesteder som Pellothsalen, terrassen på Holdts Hotel, og Birkelund Cafè og Hotell i Fana. Hoteller med skjenkerettigheter ble etter hvert mer alminnelig, men restriksjoner for brennevins-servering ble stadig strengere. Den skulle helst kombineres med matservering; først omkring 1960 ble barservering tillatt.


Logehagen og Holdts Hotel. Foto: Ukjent, Brosings Samlinger

Bybrannen i 1916 førte til en markant nedgang i antallet serveringssteder. Kommunen måtte trå til. Hoteller som Bristol og Rosenkrantz ble bygget. Sistnevnte da med et av landets største serveringslokaler.


Ditlef Martens Brødfabrik og Konditori AS. Foto: KK Atelier 1918

UTELIVET BLOMSTRER
Utelivet endret seg ikke vesentlig i etterkrigsårene. Velstandsøkningen i 1960-årene og oppblomstringen av reiselivet var opptakten til den voldsomme utviklingen i næringen i 1970- og 1980-årene.

Eksotiske spisesteder skulle etter hvert bli et hverdagslig innslag i Bergen, sammen med diskoteker, puber og nattklubber. Strilene som tidligere søkte til sine mange kaffistover rundt Vågen ble tiltrukket av andre spisesteder.

Bergen har i dag et fantastisk utvalg av spisesteder som dekker de fleste behov – det være tradisjonelle bergensretter, internasjonalt kjøkken eller veganer.

Smakelig måltid!

@bergenspiser på instagram